Nettressurs for ny utgave av Rettslære (2021) finner du på https://rettslaere.fagbokforlaget.no!

Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Øvinger side 163–165

3.4.6

Laurits er eneste livsarving, og det er ikke opplyst noe om ektefelle. Etter arvelova § 29 er ⅔ av arven pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelsarven til Laurits er derfor kr 800 000. Blå Kors arver de resterende kr 400 000. Foreningen Blå Kors er legatar med et krav i boet som må reduseres i samsvar med pliktdelsregelen.

3.4.7

John og Olivia er livsarvinger etter Nikken med arverett som er beskyttet av arvelova § 29. Pliktdelen er ⅔ av boet, men begrenset oppad til kr 1 000 000 per barn. Det vil si at de to livsarvingene får kr 1 000 000 siden dødsboet er kr 6 000 000. Resten, kr   4  000 000, kan testamenteres bort. Golfklubben får sitt krav i boet redusert fra kr 5 000 000 til kr 4 000 000.

3.4.8

Det er opplyst at Gerd og Fredrik ikke hadde felles barn. Det er heller ikke opplyst noe om at Gerd hadde særkullsbarn. Det legges derfor til grunn at Gerd ikke hadde livsarvinger, og dermed får arvelova § 29 ikke anvendelse.

Spørsmålet er om testamentet står seg overfor Fredrik som ektefelle. Eventuelle slektsarvinger må godta testamentet, men siden testamentet sier at raftingklubben skal ha alt, blir spørsmålet om testamentet er i strid med Fredriks krav på arv.

Fredriks krav på arv skal avgjøres på grunnlag av § 7, jf. § 6. Det er opplyst at Fredrik kjente til testamentet. Det regnes som tilstrekkelig for å oppfylle kunnskapskravet i § 7 at gjenlevende ektefelle har blitt kjent med at det eksisterer et testament som kan påvirke arveretten. Testamentet behøver ikke være lest, jf. LB-2014-136243 (Kunnskapsdommen (dom av 3.7.2015)). Dette fører til at Fredrik bare får krav på 6G.

Dette resultatet kan ikke leses direkte ut av § 7 for de tilfellene der arvingene hører til tredje arveklasse og hvis det ikke finnes slektsarvinger. Det er antatt at minstearven på 6G gjelder også for disse tilfellene.

Det er opplyst at ektefellene hadde felleseie på kr 4 000 000. Det antas at felleseiet skal deles likt i henhold til § 58 og at dødsboet således kan settes til kr 2 200 000. Av dette skal Fredrik ha kr 600 000. Resten, kr 1 600 000, går til raftingklubben.

3.4.9

Med en samlet formue som deles etter § 58, kan dødsboet settes til halvparten, kr 2 700 000.

Frida har sønnen Jo som eneste livsarving. Siden det foreligger et testament, kommer § 29 til anvendelse. Jo har krav på ⅔ av kr 2 700 000, men likevel maksimalt kr 1 000 000.

Alf har som gjenlevende ektefelle krav på arv etter § 6 som kan fratas ham med testament etter reglene i § 7. Testamentet var ukjent. Det kan derfor ikke gripe inn i Alfs arverett etter § 6. Alf har rett til ¼ av 2 700 000 = kr 675 000. Det er derfor mer enn nok midler i boet til å tilfredsstille testamentet, kr 300 000. Det er kr 725 000. Hvem skal få disse pengene? Siden Alf har fått det han har krav på, må pengene tilfalle Jo. Arveoppgjøret blir etter dette:

Alf, ¼ av boet 675 000
Fridas bror, testamentsarving 300 000
Jo, Fridas sønn 1 725 000
SUM 2 700 000

3.4.10

Med en samlet formue som deles etter § 58, kan dødsboet settes til halvparten, kr 2 000 000.

Sønnen var allerede død da Ole døde. Den avdøde sønnens datter er den eneste livsarvingen med krav på arv. Hun må dele arven med avdødes ektefelle. Åse har rett til ¼ av arven (større enn 4G), jf. § 6(1). Åse skal ha kr 500 000. Datteren etter den avdøde sønnen, Oles barnebarn, arver resten, kr 1 500 000.

Broren og barna til den avdøde søsteren hører til andre arveklasse. De har ikke arverett så lenge det finnes en arving i første arveklasse. Sønnens ektefelle har heller ikke arverett etter Ole.

Den avdøde sønnens datter er «livsarving etter særkullsbarn», jf. arveloven § 10. Åse har derfor ikke rett til uskifte overfor henne med mindre denne arvingen (eventuelt arvingens verge og fylkesmannen hvis hun er mindreårig) samtykker. Oppgaven gir ikke opplysninger om samtykke. Datteren til den avdøde sønnen skal derfor ha kr 1 500 000 utbetalt. Uskifte blir med det uaktuelt fordi Åse ikke har flere arvinger som hun kan kreve uskifte overfor.

3.4.11

  1. Det skal skiftes straks

    Med en samlet formue som deles etter § 58, kan dødsboet settes til halvparten, kr 1 800 000.

    Det foreligger ikke testament. Frodes livsarvinger, Vivi, Åge og Tore, skal dele arv i henhold til § 1. Sonja skal som gjenlevende ektefelle arve i henhold til § 6(1), det vil si det største beløpet av 4G og ¼ av 1 800 000. Fjerdedelsregelen er størst, kr 450 000. De tre livsarvingene skal dele resten, det vil si kr 1 350 000 / 3 = 450 000 til hver. Line arver ikke.

  2. Sonjas rett til uskifte

    Retten til uskifte gjelder i forhold til eget barn, Tore, og ikke i forhold til Frodes særkullsbarn, jf. § 9, jf. § 10. Hvis Vivi og Åge ikke samtykker til uskifte, skal de ha farsarven utbetalt, kr 450 000 til hver. Uskifteboet vil bestå av Tores og Sonjas arv samt Sonjas halvdel av fellesformuen.

  3. Nødtestament

    Muntlig nødtestament krever to vitner, jf. § 51. Sonja kan ikke være vitne fordi testamentet ville vært til fordel for Sonjas slektning i rett nedstigende linje, jf. § 61. Selv om Sonja kunne vært vitne, mangler vitne nr. 2. Uttalelsen står seg derfor ikke som nødtestament.

  4. Hvor mye kunne vært testamentert til Line?

    Sonjas minstearv er 4G = kr 400 000, jf. § 7. Livsarvingenes pliktdel etter § 29 er ⅔ av kr 1 800 000, det vil si kr 1 200 000. Resten av boet, kr 200 000, kunne vært testamentert til Line.

    Sonja kunne også frivillig gitt avkall på arv slik at Line kunne fått kr 600 000.

3.4.12

Læreren har løsningsforslag.

3.4.13

Læreren har løsningsforslag.

3.4.14

Læreren har løsningsforslag.